Skrevet av Klinisk ernæringsfysiolog Kristin Melen.

Laktoseintoleranse kan debutere i barnealder, men oftere i tennåra og i voksen alder. Da reagerer en på laktose/melkesukkeret i melken som det er mye av i melk, brunost, prim, softis og melkeretter som risgrøt, pannekaker/vafler og vaniljesaus. På verdensbasis er dette ganske vanlig, spesielt i landene rundt ekvator, mens i Norge er det ca 2-5 % som har genetisk laktoseintoleranse (9 % blant samene). Ca 30 % av de som har andre magetarm sykdommer har sekundær laktoseintoleranse som kan bedres når grunnsykdommen bedres seg.

Noen opplever at de tåler brunost, men ikke gulost. Melk inneholder 20 % myse og 80 % kasein. Gulost og de fleste melkeprodukter inneholder mest kasein (ostestoff) som er vanskeligere å fordøye. Mens i brunost, prim og ricotta inneholder hovedsakelig myse. Myse er vannløselig og dermed lettere å fordøye. Syrna melkeprodukter og kremfløte kan i noen tilfeller også tåles hvis en tåler brunost og ikke gulost.