Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Kristin Melen.

Barn er født med innebygd instinkt til å ta til seg akkurat passe ernæring for å vokse normalt.  Et normalvektig barn ofte godt selvregulert. Små barn skriker når de er sultne. Foreldre må lære å skille på om barnet skriker fordi det er sultet eller fordi de har ubehag av andre årsaker. Når de begynner å bli mette mister de interessen for mat og kan f.eks snu seg vekk. I takt med at babyer klarer å spise større måltider, reduseres antall måltider i døgnet. Denne fine selvreguleringen kan dessverre forstyrres. F.eks når barnet blir matet hver gang det gråter vil barnet lære at mat brukes til å glatte over ubehag. Når barnet får mat hver gang foreldrene har behov for barnet er stille, lærer de at de kan distrahere og underholde seg selv med mat.  Ofte får barn ros for å spise opp maten sin og ofte har vi det ekstra hyggelig rundt måltidene og barn kan da lære at når det spiser blir mor og far glade. Noen barn får høre at hvis de spiser opp maten får de dessert eller annen premiering stede for å lytte til sine egne instinkter og stoppe å spise når det er mett. Mat er viktig næring for å få kroppen til å fungere godt, men for mye blir heller ikke bra. Flott at måltider er hyggelig, men de skal ikke blir for hyggelig og vare alt for lenge.

En vet at de som er i mer fysisk aktivitet er oftere bedre selvregulert, det er bedre samsvar mellom sult og metthet en de som er inaktive.

Matskepsisen begynner ved 2 års alder og trår til for fult ved 3 års alder. Ved 2 års alder gjør barn et kvantesprang på den kognitive utviklingen og da er det vanlig med noe regresjon på andre områder f.eks på spising. Matskepsisen begynner å avtar ved 6-7 års alder og forsvinner helt ved 9 års alder. I puberteten er ungdommene mer sultne og har ofte lettere for å smake på nye matvarer. Det er en myte at barn vil spise når de bare blir sultne nok. Årsaker til at barn under 3 år er småspiste kan være mange som f.eks dårlig munnmotorikk (ikke mestrer å spise visse typer mat), allergier, reflux mm. Kresne foreldre får oftere kresne barn.

 

GOD SITTESTILLING:

Sørg for at barnet har en god sittestilling, 3x 90grader (hofter, knær og ankler). Antisklimatte under rumpen kan hindre at barnet sklir av stolen. Bordplaten skal være mellom navlen og brystet.

 

GODE RÅD TIL MÅLTIDENE

La barnet være med på hele matlagningsprosessen. Involver barna i handling, meny/middagsplanleggingen og tilberedning. Dette er en god anledning til å lære barna om ernæring og det er øker sjansen for at de vil tørre å smake på ny maten. Dette gjør dem mer trygg på maten. Da tar barnet på mat, lukter på mat og evt smaker på maten. Ikke bare lag mat som barnet liker. Det trener å se at det finnes annen mat. Men forsøk å ha en ingrediens som barnet liker slik at det han noe det kan spise og dermed ha en grunn til å sitte ved bordet. En kan gjerne alltid ha flattbrød evt knekkebrød på bordet slik at det er noe en kan spise seg litt mett på ved siden av.

 

Måltidene bør ha en tydelig begynnelse og en tydelig avslutning.  Barnet skal sitte ved bordet under måltidet. Måltid varer minimum 15 minutter, max 45 minutter for de som spiser langsomt, gnennomsnittlig måltid varer 20 minutter. Vær oppmersksom på hvordan ditt barn signaliserer at det er sulten og mett?

 

Prøv å få en god atmosfære rundt måltidene. Unngå ubehagelige temaer, kjefting og mas. Unngå stress under måltidene, det øker adrenalinet som igjen reduserer appetitten samt at magesekken spenner seg slik at den blir mindre og dermed raskere mett!!  Foreldrene må også forsøke å ha ”is” i magen og slutte å mase og unngå å