Dette er satt på spissen og ment som en tankevekker. 

Jeg møter stadig foreldre som forteller at de må bruke ulike apper på telefon eller nettbrett for å få barnet sitt til å spise. Jeg underes på hvordan vi kom dit?

Er det tidsklemma? Foreldre som stadig selv strever med mat? Er det press på å være vellykket og ha barn som spiser alt?  Hvor ble det av ,det å sitte sammen rundt bordet og prate ?

Jeg fortsetter å undres og gruble.

Mat er først og fremst næring til kroppen for vekst ,energi og velvære. Men det er også hygge, fellesskap, kultur og møteplass. Hvor passer telefon eller ipad inn her?

Når maten attpå til kommer ferdig kokt og most i en pose med tut kjenner jeg på motvilja i hele meg.  Klart det er genialt på farta, på tur eller som litt frukt ved siden av grøten. Men hei, middag på pose? Ville du spist det? Ikke en gang se hva du putter i deg?

Jeg tror på viktigheten av at selv de aller miste får lov å få en positiv opplevelse av mat. La de få kjenne, smake, lukte og grise. Som foreldrene; vær entusiastisk, smil og snakk fint om maten, spis sammen med barnet ditt.

Mange foreldre spør meg om mat, de er bekymret fordi barnet ikke vil ha ulike matvarer. Jeg velger å snu på problemstillingen og spør dem heller om hva barnet faktisk spiser. I svært mange av tilfellene kommer foreldrene opp med en ganske så grei liste over matvarer som til sammen dekker de behovene barna har for sunn vekst og trivsel. Ha fokuset på dette i stede og la måltidene bli hyggelige, så kanskje vi kan slippe å bruke en app for å avlede?