Skrevet av lege Filip Lindgren.

Matvareallergi

 

Hvilke typer matreaksjoner har vi?

I hovedsak deles reaksjoner på mat opp i to kategorier:

Den ene er en immunologisk betinget overfølsomhet mot proteiner i maten. Det vil si at reaksjonen er knyttet opp mot immunsystemet, kroppens forsvar mot bakterier, virus, parasitter og annet. Reaksjonen kan være IgE-mediert, hvor immunforsvaret produserer en type antistoff, immunglobulin E, for å nøytralisere allergenet. Reaksjonen kan også være ikke-IgE-mediert. Blant disse er allergisk kontakteksem vanligst, som skyldes at cellene blir allergiaktivert og ekstra følsomme.

Den andre typen reaksjon er ikke-immunologisk. Det betyr at den ikke involverer kroppens forsvarssystem, og det dannes ikke antistoffer.

En immunologisk betinget reaksjon kaller vi gjerne allergi, mens vi om ikke-immunologiske reaksjoner bruker begreper som intoleranse eller ikke-allergisk overfølsomhet.

Cøliaki står i en særstilling. Den har immunologiske grunnmekanismer, men kan ikke kalles allergi da reaksjonen skyldes intoleranse for gluten.

Symptomene ved en allergi og en intoleranse kan imidlertid være de samme, og begge tilstander kan forekomme samtidig.

 

Hvordan reagerer kroppen ved allergi og intoleranse?

Allergi mot matvarer skyldes at kroppen blir følsom for proteiner i maten, eller deler av proteinet. IgE-medierte reaksjoner kommer fra proteiner som har evne til å binde seg til IgE og sensibilisere mastcellen, en del av de hvite blodlegemene. Når proteinet blir gjenkjent  av mastcellen, slippes histamin fri. Reaksjonen kan slås fast klinisk etter bare noen minutter eller flere timer.

Ved reaksjoner som ikke involverer ikke immunsystemet, tåles som regel litt, men ikke mye. Alle matvarer kan føre til ikke-allergiske overfølsomhetsreaksjoner, men reaksjonene er aldri livstruende.

Mekanismene ved intoleranse er mange og til dels ukjente. Best kjent er reaksjoner på grunn av manglende enzymaktivitet, som ved laktoseintoleranse og reaksjon på biogene aminer som histamin. En ikke-immunologisk reaksjon kan også utløses eller forsterkes av faktorer som kulde, stress, bruk av medisiner, røyk eller andre luftforurensninger.

 

Hvor vanlig er matallergier?

I følge tall rapportert fra foreldre, reagerer en tredjedel av alle barn på én eller flere matvarer.

Seks til åtte prosent av barn mellom null og tre år har en ren matvareallergi, mens mellom én og to prosent av voksne har det.

Fem prosent av voksne har kryssreaksjoner med mat på grunn av pollenallergi.

 

Hvilke matvarer er vanligst å reagere på?

Blant barn i første leveår er det vanligst å reagere på melk, egg og peanøtter. Allergi for fisk og hvete forekommer også, men sjeldnere.

De primære matvareallergiene hos eldre barn og voksne er ofte for fisk, skalldyr og belgfrukter som peanøtter. For voksne handler det også ofte om kryssreaksjoner på grunn av pollen. For eksempel kan allergi mot bjørk gi allergiske symptomer ved inntak av rå grønnsaker og frukt.

Kryssallergi debu­terer oftest etter tre-fireårsalderen. Disse allergiene vedvarer gjerne opp i voksen alder, mens reaksjoner på melk, egg og hvete ofte forsvinner i løpet av førskole- eller småskoleårene.

Det er vanligst å ha allergi mot én eller to matvarer, sjelden tre eller flere.

 

Hvilke symptomer gir allergien?

De vanligste symptomene på en matvareallergi er akutte, som elveblest, forverring av eksem og kløe, magesmerter, oppkast og diaré.

Mange opplever også forsinkede reaksjoner. Vanligst blant disse er forverring av eksem og mage- og tarmproblemer som magesmerter, oppkast, forstoppelse eller diaré.

Kryssreaksjoner kan gi kløe i lepper og munn.