Skrevet av Klinisk ernæringsfysiolog Kristin Melen.

Innholdsfortegnelse

 

IBS og FODMAP informasjon til helsepersonell

FODMAPs står for Fermenterbare Oligo-, Di- og Monosakkarider og Polyoler er ulike kortkjedete 
karbohydrater som absorberes dårlig hos en del personer med ”sensitiv tarm”. FODMAP er en omfattende og krevende diett. Pasienter med IBS er anbefalt å prøve generelle råd ved mageplager før oppstart med FODMAP. Hvis du skal veilede noen til å forsøke FODMAP vil jeg anbefale at du leser informasjonen om FODMAP for å få en forståelse av dietten. Det finnes en del lister med forenklet FODMAP og for en del er det nok, men for å være sikker på at en får effekt eller kan si at en en ikke har effekt av dietten må en forsøke FODMAP ordentlig. 

Før pasienten skal forsøke FODMAP er det en fordel å ha utelukket cøliaki  ved blodprøve og gjerne sjekke om personen har laktoseintoleranse. Dersom den ikke har laktoseintoleranse kan personen inkludere laktose i testperioden. Dersom pasienten har refluxplager anbefales det at pasienten forsøker kostråd ved reflux, ikke FODMAP. Men dersom pasienten har IBS, stråleskadet tarm og IBD med innslag av IBS kan pasienten ha glede av FODMAP. Studier har vist at 75 % av personer med funksjonelle plager oppnår god symptomlindring ved å kuttet ut mat 
med FODMAP fra kosten.

Det anbefales at en forsøker FODMAP i 4-8 uker. De med diare får ofte raskere respons enn de med forstoppelse. Dietten begrenser inntaket av matvarer som inneholder mye kortkjedete karbohydrater.  Husk at dette ikke er allergi, men matvarer som lager fordøyelsesplager. Det er ikke null toleranse på de ulike matvarene. Det er snakk om mengder. De matvarene i norsk kosthold gir oftest mest plager er løk, kål, sopp, eple, pære samt sukkerfrie pastiller og tyggegummi. 

Når en skal forsøke FODMAP vil det være lurt å være nøye for å se om en har effekt. Noen må faktisk følge dietten veldig nøye for å få effekt, mens andre kan gjøre mindre endringer å få god effekt. Noen sier de har forsøkt FODMAP uten å bli bedre, men vi ser ofte at de ikke har vært nøye nok og dermed kan vi ikke si sikkert at dietten ikke har effekt. Husk å fokusere på hva en kan spise, ikke bare hva en skal unngå. Hvis en ikke finner nok mat en kan spise, blir en heller ikke bra.

Ved bedring er det viktig å forsøke seg fram for å finne ut hvor mye en tåler av de ulike matvarene og for å unngå unødvendige begrensninger. Det er viktig at du som helsepersonell er med på å få pasienten til å gjøre provokasjoner slik at kostholdet ikke blir unødvendig restiktivt. Det er det totale inntaket av FODMAP i hvert måltid som avgjør symptombildet. Mange matvarer inneholder flere FODMAP og når en spiser flere matvarer som inneholder en eller flere FODMAP går toleransen ned. Det er mengden av FODMAP som avgjør om en får symptomer eller ei. Det er det som gjør at en kan oppleve at en kan tåle maten (retten) den ene dagen, men ikke annen gang der en kanskje spiste litt mer av de grønnsakene som inneholder en eller flere FODMAP. En behøver ikke reagerer på alle matvarene i en matvaregruppe. 
FODMAP unntatt laktose og fruktose er vannløselig og dermed blir mat varmebehandlet i vann lettere å fordøye hvis en ikke bruker vannet en har kokt maten i. Eks  eple og pære tåles bedre når de er varmebehandlet eller hermetisert. Løk er den matvaren en kan reagere selv ved inntak av svært små mengder. Noen kan faktisk reagerer på grønnsakssuppe med løk selv om en ikke spiser løken. Vær obs på at løk og løkpulver finnes i en rekke matvarer alt fra i pålegg, marinader, krydder og ferdigretter. Det er ikke FODMAP i kjøtt, fisk, skalldyr, fjærkre, egg og fett. 

Ved å hjelpe personer med fordøyelsesplager kan du gi personen vesentlig bedre livskvalitet.

Vil du vite mer om FODMAP?