Reflux
Gastroøsofageal refluks er en betegnelse vi bruker når saltsyre fra magesekken strømmer tilbake til spiserøret og eventuelt luftrøret. Dette kan gi smerter i øvre del av magen eller brystet, og gi halsbrann og sure oppstøt.
Skrevet av Klinisk ernæringsfysiolog Kristin Melen.
Hva er refluks?
Gastroøsofageal refluks er en betegnelse vi bruker når saltsyre fra magesekken strømmer tilbake til spiserøret og eventuelt luftrøret. Dette kan gi smerter i øvre del av magen eller brystet, og gi halsbrann og sure oppstøt. Mange opplever slike plager fra tid til annen, men når symptomene gir redusert livskvalitet og det er behov for behandling med medikamenter, brukes betegnelsen reflukssykdom eller gastroøsofageal refluks.
En vanlig årsak til refluks er at lukkemekanismen mellom magesekken og spiserøret er for slapp, eller at presset fra magen blir stort, som ved overvekt eller graviditet. En annen vanlig årsak er spiserørsbrokk, der en liten del av magesekken er kommet ovenfor lukkemekanismen i mellomgulvet.
Personer med refluks har gjerne ikke mer magesyre enn andre, men når saltsyre kommer opp i spiserøret, vil det kunne brenne og svi siden slimhinnene der tåler mindre syre enn slimhinnene i magesekken. Hos enkelte fører dette til betennelse i slimhinnen i spiserøret.
Noen legemidler kan øke tendensen til refluks. Dette gjelder for eksempel blodtrykksmedisiner som kalsiumantagonister, astmamedisinen teofyllin, visse typer antidepressiva og antikolinergika, medikamenter som blokkerer overføring av nerveimpulser i det perifere parasympatiske nervesystemet eller i hjernen.
Hvem får refluks?
Man regner med at cirka fem til ti prosent av befolkningen har reflukssykdom som er så alvorlig at den krever behandling, mens langt flere har halsbrann en gang i blant.
Refluks diagnostiseres gjerne på bakgrunn av symptomer, men er legen i tvil eller mistenker betennelse i spiserøret, slås diagnosen fast ved gastroskopi. Ved gastroskopi fører man en magekikkert ned for å se på spiserøret, magesekken og tolvfingertarmen. Omtrent halvparten av pasientene som henvises til gastroskopi får påvist spiserørsbetennelse.
Reflukssykdom kan også forekomme hos barn under ett til halvannet års alder.
Hvilke symptomer gir refluks?
Halsbrann eller brystbrann er det symptomet som dominerer, og plagene kommer gjerne en halvtime til en time etter et måltid. Sure oppstøt og sviende smerter i øvre del av magen er nesten like hyppig, og mange får økte plager hvis de bøyer seg framover eller legger seg ned.
Andre symptomer kan være plagsom hoste eller brystsmerter, hvor det siste kan forveksles med hjertesykdom.
Hvordan behandles refluks?
Ved lette refluksplager vil mange klare seg med reseptfrie legemidler, som skumbarriere og syrenøytraliserende produkter.
Reseptpliktige legemidler ved refluks og betennelse i spiserøret har som mål å redusere utskillelsen av syre i magesekken. Det er to hovedgrupper av slike legemidler: H2-blokkere og protonpumpehemmere (PPI).
Dosering av legemidlene kan variere. Noen pasienter har bare behov for medisin en gang i blant, mens andre kan ha behov for daglig behandling over lang tid. Det er opp til legen å bestemme medikament og dosering.
Hvordan bør en med refluks spise?
Det er mye du kan gjøre på egenhånd før du begynner med medikamenter for refluksplager. Her er noen kostråd:
Unngå store og sene måltider. Spis heller lite og ofte, og unngå å spise senere enn to-tre timer før sengetid. Husk også å heve sengens hodeende minst 15 centimeter, for eksempel ved å plassere klosser eller bøker under sengebeina.
Unngå matvarer og måltider med mye fett. Normal og sunn hverdagsmat er det beste.
Spis gjerne fiberrik kost for å forebygge forstoppelse.
Det er også viktig med proteiner i måltidene for at magesyren skal få noe å jobbe med. Proteiner finnes i kjøtt, fisk og mager ost, nøtter, belgfrukter og egg. Unngå proteinfrie måltider hvor du spiser for eksempel boller, saft eller smågodt alene.
Forsøk å redusere vekten dersom du er overvektig. Det vil minske presset fra buken på magesekken.
Vær oppmerksom på mat og drikke som senker spenningen i lukkemuskelen i nedre del av spiserøret og gir økte plager. Det er matvarer som sjokolade, alkohol, peppermynte og peppermynteolje og koffeinholdige drikker som kaffe, te og Cola.
Vær også oppmerksom på at tomat, tomatprodukter, krydder og syrlige drikker kan virke irriterende på nedre del av spiserøret.
Stekt mat, spesielt kjøtt, kan forsterke plagene. Kokt eller ovnsstekt mat tolereres bedre.
Kutt ned på matvarer som danner gass. Løk er blant matvarene som gir luftplager, mens purre, vårløk og gressløk går bedre. Andre gassdannende matvarer er kål og andre grønnsaker som slutter på –kål, sukkeralkoholer som slutter på –ol, som sorbitol i sukkerfri tyggegummi og pastiller, dessuten kullsyreholdige drikker, brød med hele korn, erter, selvkokte bønner, friskt eple, sopp og hvete.
Ett glass vann med en spiseskje sitronsaft én til tre ganger til måltidene hver dag regulerer pH-en i magesekken.
Unngå generelt mat og drikke som du av erfaring vet gir deg refluksplager.
Vær oppmerksom på at tobakksrøyking stimulerer syreproduksjonen i magesekken. Unngå ellers klær som sitter stramt og vær forsiktig med tunge løft og å bøye deg framover. Hold hodet høyere enn magen.